Læringsstrategier – hvordan nå målet. Hvilke yrkesetiske dilemmaer kan jeg komme opp i?
Læringsstrategier: Den fremgangsmåten et individ benytter når det bevisst går inn for å løse eller lære en oppgave (Nils Søvik, 1990) Viktige ord i denne forklaringen mener jeg er: bevisst – løse eller lære en oppgave.
Læringsstrategier kan deles inn i minst 4 ulike typer strategier: hukommelsesstrategier (repetisjonsstrategier), utdypingsstrategier (elaboreringsstrategier), organisasjonsstrategier, og strategier for forståelsesovervåking og kontroll.
Utdypingsstrategi
Utdypingsstrategi er en strategi eleven kan benytte når han allerede har kunnskap om et emne eller skal undersøke et emne i dybden. Det er flere måter eleven kan organisere en utdypingsstrategi på. Eleven kan ta i bruk ulike organiseringsmåter som Blooms taksonomi, seks tankehatter, lotus, tynne og tykke spørsmål, spørrenøkkel og kombinasjoner av disse. Det finnes ulike typer skjemaer eleven kan bruke for å strukturere seg. For å nevne noen: VØL (vet, ønsker å lære, har lært) skjemaer, styrkenotat, spoletekster, tankekart, venn-diagram, hageporten og ordkart.
Valg av Internettside
http://www.nrk.no/programmer/tv/planeten/1.2044414
Grunnen til at jeg har valgt denne siden for eleven, er blant annet at den er forholdsvis lettlest og enkel å navigere seg på. I tillegg har den linker til organisasjoner elevene vil ha bruk for når de skal finne ut hva de ulike organisasjonene mener om CO2 utslipp. Det vil begrense elevens behov for å surfe på Internett. Denne innskrenkingen er etter mine erfaringer til nytte for mange elever når de står overfor et prosjekt som dette. Det er lettere å være fokusert på det temaet elevene utdyper.
Mitt yrkesetiske dilemma
Mitt yrkesetiske dilemma er i denne settingen er hvor mye jeg skal styre elevene inn i en type strategi og hvor mye jeg skal la elevene styre selv. Slik jeg ser det, avhenger dette av hvor godt jeg kjenner eleven. Mine tidligere erfaringer med eleven eller elevgruppen vil si meg hvor mye jeg skal styre han eller dem inn i en type læringsstrategi. Skulle dette være en ukjent elev eller elevgruppe for meg, ville jeg valgt å ta ledelsen i et prosjekt som dette. Jeg har erfart tidligere, at når man går inn i en ukjent elevgruppe, kan det være viktig å ta litt styring selv og være en tydelig leder. En av grunnene til at jeg mener det er viktig, er at jeg viser at jeg er en leder som har et mål med min tilstedeværelse. I tillegg gjør det at jeg kan føle meg trygg i rolle. Min trygghet vil forhåpentligvis smitte over på elevene. Det jeg ønsker å oppnå ved å være trygg og tydelig er å på sikt skape tillit mellom elevene og meg.
Skulle min elev eller elevgruppe vise seg å være godt motiverte og strukturerte, vil jeg gå i dialog med dem. Da kan jeg ta opp med dem om de eventuelt har andre strategier som de har gode erfaringer med. Kommer de med gode argumenter med hvorfor de ønsker å bytte læringsstrategi, vil jeg godta dette. For meg er det viktig å observere og følge med på at de fortsetter i den retningen de skal.
I enhver læringsprosess opplever man perioder der man føler at man står fast og ikke vet hvordan man skal komme inn på sporet igjen. Her er min jobb å være aktiv og passiv overfor elevene ut fra det jeg har erfart at nettopp disse elevene har behov for.
Oppsummering
Om eleven opplever mestring og læring i sin prosess er ikke ensidig avhengig av om elevene har gode læringsstrategier eller deres metakognitive evner. Det avhenger av hvordan læringsmiljøet, klassemiljøet og hvor god jeg er som veileder og underviser. Uansett hvor gode mine kunnskaper om ulike typer læringsstrategier og hvor godt jeg har jobbet med dem i klassen, vil elevens opplevelse av hvordan det psykososiale miljøet er, være med å påvirke hvordan eleven vil kunne dra nytte av sine læringsstrategier og sin metakognisjon. Det er slik jeg ser det av utrolig stor betydning hvor helhetlig jeg kan klare å se min klasse og mine elever på alle plan. Å være lærer i et klasserom handler ikke bare om undervisning, det handler og i stor grad om å få til et miljø der man har ønsker å lære og ha det bra sammen sosialt. Læring skjer i sosiale sammenhenger. Min erfaring i skolen har vist meg at det ikke er en lett oppgave jeg går ut for å gjøre, men utfordringene er av en slik art at jeg gleder meg til å ta fatt på dem.
Læringsstrategier: Den fremgangsmåten et individ benytter når det bevisst går inn for å løse eller lære en oppgave (Nils Søvik, 1990) Viktige ord i denne forklaringen mener jeg er: bevisst – løse eller lære en oppgave.
Læringsstrategier kan deles inn i minst 4 ulike typer strategier: hukommelsesstrategier (repetisjonsstrategier), utdypingsstrategier (elaboreringsstrategier), organisasjonsstrategier, og strategier for forståelsesovervåking og kontroll.Utdypingsstrategi
Utdypingsstrategi er en strategi eleven kan benytte når han allerede har kunnskap om et emne eller skal undersøke et emne i dybden. Det er flere måter eleven kan organisere en utdypingsstrategi på. Eleven kan ta i bruk ulike organiseringsmåter som Blooms taksonomi, seks tankehatter, lotus, tynne og tykke spørsmål, spørrenøkkel og kombinasjoner av disse. Det finnes ulike typer skjemaer eleven kan bruke for å strukturere seg. For å nevne noen: VØL (vet, ønsker å lære, har lært) skjemaer, styrkenotat, spoletekster, tankekart, venn-diagram, hageporten og ordkart.
Valg av Internettside
http://www.nrk.no/programmer/tv/planeten/1.2044414
Grunnen til at jeg har valgt denne siden for eleven, er blant annet at den er forholdsvis lettlest og enkel å navigere seg på. I tillegg har den linker til organisasjoner elevene vil ha bruk for når de skal finne ut hva de ulike organisasjonene mener om CO2 utslipp. Det vil begrense elevens behov for å surfe på Internett. Denne innskrenkingen er etter mine erfaringer til nytte for mange elever når de står overfor et prosjekt som dette. Det er lettere å være fokusert på det temaet elevene utdyper.
Mitt yrkesetiske dilemma
Mitt yrkesetiske dilemma er i denne settingen er hvor mye jeg skal styre elevene inn i en type strategi og hvor mye jeg skal la elevene styre selv. Slik jeg ser det, avhenger dette av hvor godt jeg kjenner eleven. Mine tidligere erfaringer med eleven eller elevgruppen vil si meg hvor mye jeg skal styre han eller dem inn i en type læringsstrategi. Skulle dette være en ukjent elev eller elevgruppe for meg, ville jeg valgt å ta ledelsen i et prosjekt som dette. Jeg har erfart tidligere, at når man går inn i en ukjent elevgruppe, kan det være viktig å ta litt styring selv og være en tydelig leder. En av grunnene til at jeg mener det er viktig, er at jeg viser at jeg er en leder som har et mål med min tilstedeværelse. I tillegg gjør det at jeg kan føle meg trygg i rolle. Min trygghet vil forhåpentligvis smitte over på elevene. Det jeg ønsker å oppnå ved å være trygg og tydelig er å på sikt skape tillit mellom elevene og meg.
Skulle min elev eller elevgruppe vise seg å være godt motiverte og strukturerte, vil jeg gå i dialog med dem. Da kan jeg ta opp med dem om de eventuelt har andre strategier som de har gode erfaringer med. Kommer de med gode argumenter med hvorfor de ønsker å bytte læringsstrategi, vil jeg godta dette. For meg er det viktig å observere og følge med på at de fortsetter i den retningen de skal.
I enhver læringsprosess opplever man perioder der man føler at man står fast og ikke vet hvordan man skal komme inn på sporet igjen. Her er min jobb å være aktiv og passiv overfor elevene ut fra det jeg har erfart at nettopp disse elevene har behov for.
Oppsummering
Om eleven opplever mestring og læring i sin prosess er ikke ensidig avhengig av om elevene har gode læringsstrategier eller deres metakognitive evner. Det avhenger av hvordan læringsmiljøet, klassemiljøet og hvor god jeg er som veileder og underviser. Uansett hvor gode mine kunnskaper om ulike typer læringsstrategier og hvor godt jeg har jobbet med dem i klassen, vil elevens opplevelse av hvordan det psykososiale miljøet er, være med å påvirke hvordan eleven vil kunne dra nytte av sine læringsstrategier og sin metakognisjon. Det er slik jeg ser det av utrolig stor betydning hvor helhetlig jeg kan klare å se min klasse og mine elever på alle plan. Å være lærer i et klasserom handler ikke bare om undervisning, det handler og i stor grad om å få til et miljø der man har ønsker å lære og ha det bra sammen sosialt. Læring skjer i sosiale sammenhenger. Min erfaring i skolen har vist meg at det ikke er en lett oppgave jeg går ut for å gjøre, men utfordringene er av en slik art at jeg gleder meg til å ta fatt på dem.
