Fra "Nei, nei, gutt" til fohandlingsgenerasjonen

Læreplaner fra 1939 -2007
Fra 1939 til 2007 har den norske skolen hatt 5 læreplaner. Den første kom i 1939 og het Normalplanen av 1939. Den ble laget etter at Enhetsskolen ble innført i Norge i 1936, og bygget på arbeidsskoleprinsippet hentet fra pedagogen John Dewey, 1859-1952. Han la vekt på ”Learning by doing”. Til tross for at Normalplanen var tuftet på dette prinsippet ble det i liten eller ingen grad gjennomført i skolen. (Solerød, 2005) Det var stort sett en videreføring av undervisning der behavourismen var grunnlaget for hvordan elevene opplevde sin hverdag. I 1974 kom Mønsterplanen av 1974, M74. Norge går fra 7-årig til 9-årig skole. M74 har en sterk vektlegging på de praktiske fagene og lokale tilpasninger. I M74 er det den enkelte lærer som setter egne føringer for undervisningen. (Ulstrup, 18) I 1987 følger Mønsterplanen av 1987, M87. Denne læreplanen har også lokale tilpasninger. Her blir prosjektarbeid, Deweys prinsipper og Piagets tanker satt som arbeidsmetode. Det er den første læreplanen som trekker lærerkollegiet inn som en enhet når det gjelder utforming i den enkelte skole. (Ulstrup, s 18) I L97 strammes det inn på de lokale tilpasningene. Leken kommer inn som et middel for å tilegne seg kunnskap. (Kristensen) Det er klare krav til hva som skal gjennomgås på ulike trinn, og Norge har fått 10-årig grunnskole. L97 vektlegger prosjektarbeid og har klare føringer for hva elevene skal gjennom på hvert trinn. Globaliseringen fører til at Norge gjennomfører de internasjonale testene Timms og PISA. Resultatene viser at nivået hos norske elever er lavere enn hos elevene i de landene vi ønsker å sammenligne oss med innen OECD. (Kjærnsli, s 18) Utdanningsminister Kristin Clemet går inn for å lage en ny læreplan, og høsten 2006 innføres LK06. LK06 har ikke satt hvilke metoder man skal bruke i undervisning, kun at de skal være varierte. Målet er at den enkelte skole skal bruke kompetansemålene i LK06 som utgangspunkt for å konkretisere fagplaner. Samtidig er det sentralt satt kompetansemål og kontroll ved nasjonal vurdering. I følge Ulstrup samsvarer dette med internasjonale tendenser. (Ulstrup, s 26).

Samfunnet og læreplanene
Fra 1970-årene og inn i det nye årtusenet finner det sted mange endringer i det norske samfunnet. Dette er hovedområdene jeg mener viktigst i forhold til innholdet i læreplanene: innvandringen fra den 3. verden fra slutten av 1970 årene, jappetiden på 1980-tallet sammen med den teknologiske utviklingen inn i vårt årtusen og HVPU-reformen i 1991.

Innvandringen fører til at Norge får et flerkulturelt samfunn, ikke minst når det gjelder religioner og livssyn. For å ivareta alles interesser endres det rene kristendomsfaget til å bli et kristendoms - religions og livssynsfag (KRL) i L97. Nå er det KRL isteden for kristendom eller alternativt livssynsundervisning for dem som hadde fritak under M87. I de senere årene er det kanskje Humanetisk forbund som i størst grad påvirker dette faget ved å ta fagets innhold opp for Menneskerettsdomstolen. Dommen falt i 2007. Det føret til at faget igjen må endres i innhold og navn.

Den teknologiske utviklingen og den begynnende internasjonaliseringen på slutten av 1980-årene og i 1990 årene fører Norge ut i verden og verden inn i Norge. Internett blir etter hvert en del av hverdagen vår. Fram til nå har samfunnet hatt behov for arbeidskraft med praktisk utdanning. En av de store forskjellene mellom M74 og M87 er endringen fra praktisk til teoretisk kunnskap. Grunnen til dette er blant annet at de nye bedriftene som etableres og utvikling av eksisterende bedrifter på 1980-tallet, har behov for teoretikere, spesielt med IT kompetanse. Nordmenn flytter i større grad både innenlands og utenlands. L97 innskrenker muligheten til lokale tilpasninger fordi Norge mer og mer blir en del at verdenssamfunnet. Denne utviklingen mot kunnskapssamfunnet fortsetter inn i vårt årtusen. Tilgang til Internett, PCer og mobiltelefoner blir en del av hverdagen. Nye og flere informasjonskanaler overøser oss med informasjon. Mange TV- og radiokanaler samt PCer gir oss rask tilgang til informasjon som i mange tilfeller er kompleks. For å kunne mestre denne samfunnsutviklingen, er det avgjørende at man har kunnskap om hvordan man finner, tolker og anvender informasjon. Det vil si at vi må være i stand til å ta vare på det vi umiddelbart trenger, legge på minne det vi kan trenge senere og ta i bruk opplysningene i nye sammenhenger. For å klare å mestre dette, ser man i LK06 at elevene skal få opplæring i ulike typer læringsstrategier. Disse skal sikre at man kan finne, tolke og anvende informasjon. Det er den første læreplanen som har nedfelt at man skal jobbe med læringsstrategier. Man går fra ”å ha kjennskap til” i L97 til ”å kunne innhente, tolke og anvende informasjon” i LK06. Denne typen kompetanse er nedfelt i alle fag sammen med de 5 grunnleggende ferdighetene. For første gang er bruk av IKT satt som en av de grunnleggende ferdighetene. IKT er i dag en del av hverdagen for de aller fleste nordmenn. Bruken av IKT letter arbeidet med å inkludere alle elever i skolen. Man får nye hjelpemidler i forhold til å tilrettelegge undervisningen. Pålegget om inkludering kommer inn i L97 etter at HVPU-reformen settes ut i livet i 1991. Spesialskolene forsvinner, og fra 1991 går alle barn på skole i den kommunen de hører hjemme. Denne tilretteleggingen ser man i Læringsplakaten og Stortingsmelding 16 2006-2007. Nytt i LK06 er tilpasset utviklingsplan (IUP) for alle elever. Fra 1970-årene og til i dag har samfunnet utviklet seg fra å ha fellesskapet i fokus til at individet er i fokus. Det er ikke lenger bare §5 elever som skal ha en tilpasset opplæringsplan, IOP. Det er fastlagt at man skal være inkluderende og ivareta mangfold på alle plan. Det gjelder alt fra ulike kulturer, religioner og menneskelige egenskaper. På samme måte som samfunnet vårt er et flerkulturelt samfunn.

Konklusjon
I teorien mener jeg at læreplanene gjenspeiler samfunnsutviklingen. Goodlad sier at en læreplan har fem ansikter. (Ulstrup, s 28,29) Det kan være langt fra teori til at elevene kan si et de har opplevd en erfart læreplan. Jeg stiller meg spørsmålet om man rekker å få elever som opplever at læreplanen blir en erfart læreplan. De tre siste læreplanene har kommet med 10 års mellomrom. Det vil si at det bare er 3 elevkull som har fulgt en læreplan fra start til mål. De som startet på skolen i 1987, 1988 (M87) og 1997 (L97). Når man i tillegg tar hensyn til at det tar tid å innarbeide en ny læreplan, er det få om noen elever som har opplevd en erfart læreplan fra skolestart til avsluttende ungdomsskole. Det gjør at det blir vanskelig å måle i hvilken grad intensjonene i læreplanen nås. (Ulstrup)Jeg har ikke svar på hva som er riktig: om det skal lages nye læreplaner ofte, eller om man det er noen endringer som kan legges inn i en fungerende læreplan. Jeg tror endringer må til, men kanskje man skal bruke litt mer ”Bottom up” i stedet for ”Top down” slik at lærerne får et eierskap til det de skal jobbe under. (Ulstrup)

Kilder:
· Bjørnsrud, Halvor, Raaen, Finn Daniel, Grunnskolereformen – 97,Universitetsforlaget, 1997
· Det kongelige kirke-, utdannings –og forskningsdepartement, Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, 1996
· Hargreaves, Andy, Læring og undervisning i kunnskapssamfunnet, Abstrakt forlag, 2003
· Kristensen, Lund Hanne, Olsen, Knut Rune, Læreplanutvikling og LEK i skolen, Forlaget Norsk Studieguide, 1997
· Kjærnsli, Marit, Lie, Svein, Olsen, Rolf Vegard, Roe, Astrid, Tid for tunge løft, Universitetsforlaget 2007
· Osterud: PISA-undersøkelsen, http://www.pisa.no/pdf/kortrapportpisa_2006.pdf
· Skaalvik, Einar M, Skaalvik, Sidsel, Skolen som læringsarena, Universitetsforlaget, 2005
· Solerød, Erling, Pedagogiske grunnproblemer – i historisk lys, Universitetsforlaget, 2005
· Telhaug, Alfred Oftedal, Kunnskapsløftet – ny eller gammel skole, Cappelen Akademiske Forlag, 2005
· Ulstrup, Britt Engelsen, Kunnskapsløftet, Sentrale styringssignaler og lokale strategidokumenter. http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/Rapporter/EvaKL/Delrapport1_reformens_forutsetninger.pdf
· Utdanningsdirektoratet, Vurdering, Utdanningsdirektoratet, 2007
· Vestre, Svein Egil, Mønsterplanen og arbeidet i skolen, Didakta Norsk Forlag, 1980
· Woolfolk, Anita, Pedagogisk Psykologi, Tapir Akademiske Forlag, 2004
· Utdanningsdirektoratet, Læreplanverket for kunnskapsløftet, midlertidig utgave, 2006.
· Caplex, www.caplex.no
· Kristin, http://kristin.stud.hive.no/ped/prosjektets_historie.htm
· Læringsplakaten: http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=2112&utskrift=1
· Stmeld. nr. 16 2006-2007: http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20062007/016/PDFS/STM200620070016000DDDPDFS.pdf
· SSB, http://www.ssb.no/ikt/
· Utdanningsdirektoratet, www.udir.no

Hei, jeg har valgt å bruke denne bloggen bare til faginnlegg. Dersom du vil vite mer om meg. Klikk deg inn på linkene til de andre bloggene min.
Heidi

http://heidi-hvaskjera.blogspot.com/
http://undervisning-heidi.blogspot.com/