Læringsstrategier - for elev og lærer?

Innledning
Læringsstrategier: Den fremgangsmåten et individ benytter når det bevisst går inn for å løse eller lære en oppgave (Nils Søvik, 1990) Viktige ord i denne forklaringen mener jeg er: bevisst – løse eller lære en oppgave.

Læringsstrategier kan deles inn i 4 ulike typer strategier: hukommelsesstrategier (repetisjonsstrategier), utdypingsstrategier (elaboreringsstrategier), organisasjonsstrategier, og strategier for forståelsesovervåking og kontroll.

Utdypingsstrategi er en strategi eleven kan benytte når han allerede har kunnskap om et emne, eller skal undersøke et emne i dybden.

To sceneri
Grunnen til at jeg har valgt http://www.nrk.no/programmer/tv/planeten/1.2044414
for eleven, er blant annet at den er forholdsvis lettlest og enkel å navigere seg på. Før elevene går i gang på Internettsiden, vil jeg gå gjennom hvordan den fungerer i forhold til søking og navigering. I tillegg til dette vil jeg bruke tid sammen med eleven for å sette læringsmålene for oppgaven. Det er viktig at eleven har et eierskap til de læringsmålene som settes for han. Læringsmål på rett nivå vil være mer motiverende å jobbe mot for eleven. (Woolfolk)

Elev 1: I mitt første scenario er eleven god til å lese og er bevisst hvilke læringsstrategier han skal bruke for å nå målene sine. Eleven setter opp et VØL-skjema for å kartlegge hva han vet, hva han ønsker å lære og en åpen rubrikk for det han har lært. Denne fylles ut nå prosessen er ferdig. Når han går i gang med å bruke siden, finner han et søkefelt nede til venstre. Der kan han sette inn ordene han har valgt i kolonnen for ønsker å vite. Ved å søke på CO2 eller andre viktige ord, vil han få opp alle ”bobler” som har informasjon rundt dette ordet. ”Boblene” er interaktive og kan føre eleven videre. I denne innledningsfasen er det viktig at eleven klarer å holde fokus på rett sted. Det er avgjørende at han har gode metakognitive evner slik at han ikke klikker seg inn på alle sidene, men holder seg til sitt tema. Nederst på noen av sidene vil han finne lenker videre innen samme tema. På alle sidene er det også skrevet ”url”. Her kan eleven trykke og kopiere inn urlen den teksten han bruker han bruker som kilde. I tillegg til disse interaktive sidene ligger programmene som nrk har laget om serien om planeten. Ved å se på disse via PC, kan eleven stoppe opp og notere underveis eller starte filmen på nytt uavhengig av tid. Da kan eleven benytte seg av læringsstrategier for overvåking av sin egen forståelse. Han kan notere ned de ordene han eventuelt ikke forstår, undersøke dem og fortsette å se på filmen.

Elev 2: Dersom eleven har lesevansker og dårligere metakognitive evner, ville jeg gjennomgått VØL-skjema med eleven. Deretter ville jeg repetert hvordan siden fungerer sammen med eleven en gang til. Dette for å sikre at han vet hvordan han kan bruke siden og at han er klar over hvilke kriterier han jobber ut i fra. Elev 2 vil mest sannsynlig ha behov for tett oppfølging. Siden har forklaringer med animasjoner. Dette gjør at uansett kompetansenivå, vil elever mest sannsynlig forstå hva som skjer med jorda. Animasjonene kommer i det tempoet og i det antall ganger eleven bestemmer. Han kan bruke den tiden han trenger for å forstå. Språket og innholdet er enkelt i de første ”boblene”. Terskelen blir derfor ikke veldig høy selv om eleven er svak. Dersom det er tillit mellom en elev på høyt nivå og en elev på lavt, vil jeg kunne utnytte dette. Da kan Elev 1 forklare og veilede, Elev 2 høre og spørre. Dette utvikler begge. Det er imidlertid viktig at begge elevene er komfortable med denne måten å jobbe på. (Skaalvik)

Det eleven kanskje vil savne ved denne siden er linker til miljøvernorganisasjoner. Dette er linker jeg kan gi i en uformell formativ underveisvurdering dersom eleven ikke har funnet dem selv.

Yrkesetiske dilemma
Mitt yrkesetiske dilemma i denne settingen er hvor mye jeg skal styre elevene inn i en type strategi og hvor mye jeg skal la elevene styre selv. Slik jeg ser det, avhenger dette av hvor godt jeg kjenner eleven. Mine tidligere erfaringer med eleven eller elevgruppen vil si meg hvor mye jeg skal styre han eller dem inn i en type læringsstrategi. Skulle dette være en ukjent elev eller elevgruppe for meg, ville jeg valgt å ta ledelsen i prosjektet. Jeg har erfart tidligere, at når en går inn i en ukjent elevgruppe, kan det være viktig å ta styring selv og være en tydelig leder. En av grunnene til at jeg mener det er viktig, er at jeg viser at jeg er en leder som har et mål med min tilstedeværelse. I tillegg gjør det at jeg kan føle meg trygg i rollen. Min trygghet vil forhåpentligvis smitte over på elevene. Et av målene med at de kjenner at jeg er trygg, er et skritt på veien til å opprette tillit mellom meg og elevene. (LK06, 32)
Skulle min elevgruppe vise seg å være godt motiverte og strukturerte, vil jeg gå i dialog med dem. Da kan jeg ta opp med dem om de har andre strategier de har gode erfaringer med. Kommer de med gode argumenter med hvorfor de ønsker å bytte læringsstrategi, vil jeg godta dette. For meg er det viktig å observere og følge med på at de fortsetter i den retningen de skal.
I enhver læringsprosess opplever man perioder der en føler at en står fast og ikke vet hvordan en skal komme inn på sporet igjen. Her er min jobb å være aktiv og passiv overfor elevene ut fra det jeg har erfart at nettopp disse elevene har behov for. Ved å gi dem formelle og uformelle formative underveisvurderinger, er målet at elevene skal oppleve å få den støtten og hjelpen de trenger. I diskurser mellom eleven og meg er det viktig å la eleven forklare hvorfor han velger som han gjør. Skulle det vise seg å være litt ut på siden, er min rolle å sørge for at han får konstruere ny kunnskap og via ny kunnskap fortsette i riktig retning.

Oppsummering
Om eleven opplever mestring og læring i sin prosess er ikke ensidig avhengig av om elevene har gode læringsstrategier eller gode metakognitive evner. Det avhenger av hvordan læringsmiljøet, klassemiljøet og hvor god jeg er som veileder og underviser. Uansett hvor gode mine kunnskaper om ulike typer læringsstrategier og hvor godt jeg har jobbet med dem i klassen, vil elevens opplevelse av hvordan det psykososiale miljøet er, være med å påvirke hvordan eleven vil kunne dra nytte av sine læringsstrategier og sin metakognisjon. (Skaalvik) Det er, slik jeg ser det, av utrolig stor betydning hvor helhetlig jeg kan klare å se min klasse og mine elever på alle plan. Å være lærer i et klasserom handler ikke bare om undervisning, det handler óg i stor grad om å få til et miljø der en har ønsker om å lære og ha det bra sammen sosialt. Læring skjer i konstruktivistiske og sosiale sammenhenger. (Woolfolk) Kort sagt handler det om å være profesjonell på alle plan i min jobb. Min erfaring i skolen har vist meg at det ikke er en lett oppgave jeg går ut for å gjøre, men utfordringene er av en slik art at jeg gleder meg til å ta fatt på dem.

Kilder:
· Elstad, Eivind og Turmo Are, Læringsstrategier, 2008
· Fløgstad, Tom Rune og Helle, Grete, Helhetlig skoleutvikling, 2007, s 199
· Santa, Carol og Engen Liv, CRISS, Logometrica, 2006
· Skaalvik og Skaalvik, Skolen som læringsarena, 2004
· Utdanningsdirektoratet, Læreplanverket for kunnskapsløftet, midlertidig utgave, 2006.
· Woolfolk, Pedagogisk Psykologi, 2004
· Caplex: http://www.caplex.no/web/ArticleList.aspx?query=diskurs
· Opplæringsloven, http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-004.html
· http://www.skole.trondheim.kommune.no/singsak/leringsstrategier/leringsstrategier.htm
· http://www.nrk.no/programmer/tv/planeten/1.2044414